I 2023 publiserte Media Collateral en rapport: " Gen AI x Comms: Industry Impact Report ." For 2024-utgaven inngikk State of Digital Publishing (SODP) et samarbeid med Media Collateral for å levere innsikt til publiserings-, kommunikasjons- og PR-fagfolk, så vel som journalister og innholdsskapere, om virkningen av generative AI-teknologier på bransjen.
Som en del av forskningen gjennomførte Andrew Thompson (Research & Editorial Lead at Media Collateral) en serie intervjuer med bransjeeksperter for å hjelpe med å plassere funnene i en større sammenheng og supplere rapporten med en kvalitativ analyse.
Jaemark Tordecilla er medlem av ekspertpanelet for forskningsstudien og nedenfor er intervjuet hans med Andrew Thompson.
Jaemark Tordecilla er stipendiat ved Nieman Foundation ved Harvard University, hvor hans fokus har vært på å studere implikasjonene av generativ AI på medieindustrien – fra etiske spørsmål og fallgruver til potensielle bruksområder.
Før Harvard tilbrakte Jaemark sin karriere som innovatør i nyhetsrommet, og jobbet på tvers av ulike enheter innen GMA Network for å utvikle ideer til redaksjonelle initiativer som har blitt bærekraftige journalistikkprodukter. Han tilbrakte nesten et tiår som sjef for digitale medier ved GMA News and Public Affairs på Filippinene, hvor han hadde tilsyn med all online publisering og publikumsutviklingsaktiviteter, og administrerte en enhet på over 100 personer.
I 2021 vant Jaemark en TOYM Award, en av Filippinens største utmerkelser for unge samfunnsledere, som en anerkjennelse for hans prestasjoner og bidrag til digital journalistikk.
Etter å ha studert implikasjonene av Gen AI på industrien som stipendiat ved Nieman Foundation ved Harvard University, hva er din konklusjon på høyt nivå om teknologiens tilstand og dens innvirkning på medieindustrien?
Det har vært litt frustrerende, for å være ærlig: det har vært mange diskusjoner om teknologien og dens innvirkning på mediebransjen på høyeste nivå, men det er veldig lite arbeid som gjøres på bakken når det gjelder å finne ut brukssaker for hvordan disse teknologiene faktisk kan hjelpe nyhetsorganisasjoner. Dette er spesielt tilfelle for nyhetsorganisasjoner i det globale sør, hvor tilgangen til disse teknologiene, eller i det minste ekspertise på disse teknologiene, henger etter. For eksempel er det fortsatt mye nøling og usikkerhet når det kommer til bruk av AI-verktøy i redaksjoner på Filippinene. Jeg kjenner bare en håndfull nyhetsorganisasjoner som har utviklet eller publisert sine AI-retningslinjer.
Har du observert et skille mellom redaksjoner og kommunikasjonssteder med bedre ressurser og mindre ressurser?
Ja, definitivt. For eksempel er ChatGPT Pro-produktet et utmerket produkt som alle kan få tilgang til for $20 i måneden. Men mens $20/sete er billig for en redaksjon i for eksempel USA eller Australia, er det uoverkommelig for en redaksjon på for eksempel landsbygda på Filippinene. Disse redaksjonene må tenke seg om to ganger om de skal gi et abonnement til alle sine reportere.
“Jeg tror at mediefolk fra utviklingsland må være en del av denne samtalen for å presse utviklingen av Gen AI-teknologi på en måte som faktisk passer deres behov.“
Et annet eksempel på ujevn tilgang til slike teknologier vil være transkripsjonsprogramvare. Slike verktøy kan bidra til å lette prosesser i engelsktalende land. Reportere må håndtere mange transkripsjoner på grunn av jobbens art. Men journalister som gjennomfører intervjuer på for eksempel tagalog, et av de mest talte språkene på Filippinene, må grave videre for å finne transkripsjonsverktøy. Det er fordi å utvikle slike verktøy ikke er en prioritet for store selskaper.
Så det er lag til den forskjellen i tilgang. Og det er veldig uheldig, fordi jeg tror at mediefagfolk fra utviklingsland må være en del av denne samtalen for å presse utviklingen av Gen AI-teknologi på en måte som faktisk passer deres behov.
Hva vil være ditt råd til fagfolk i medieområdet når det gjelder å nærme seg Gen AI-teknologier og -verktøy?
Jeg tror det første trinnet er å bli kjent med verktøyene. Det jeg fant ut er at jo mer du bruker slike verktøy, jo mer innser du at de ikke er så gode.
Den store frykten i media akkurat nå er at AI-drevne verktøy kommer til å erstatte oss og ta jobbene våre. Mitt svar er å prøve å be en robot om å prøve å finne en historie i et sett med dokumenter. Det som skjer i disse tilfellene er at disse verktøyene bare gjenoppretter det som allerede er der. Men de klarer ikke å finne den faktiske historien. De kan være flinke til å oppsummere teksten, men er på ingen måte en erstatning for kritisk tenkning.
Derfor anbefaler jeg at fagfolk i verdensrommet først prøver å virkelig finne ut hva slike verktøy kan gjøre bra og hva deres begrensninger er. Dette vil lindre mye av frykten rundt denne teknologien.
Hva er dine største forhåpninger for hvordan generativ kunstig intelligens kan være til nytte for mediekommunikasjonsutøvere og industrien som helhet?
Som bransje står vi konstant overfor ressursproblemet. Det er sant i land som Australia og USA, men det er et enda større problem i det globale sør. Ansatte i nyhetsrom på Filippinene må for eksempel bruke mange hatter. Så mitt håp er at generative AI-verktøy vil hjelpe redaksjoner med å multiplisere produksjonen sin, gjøre dem mer produktive og gjøre arbeidet deres mer bærekraftig.
Videre håper jeg det kunne være et nettverk som ville tillate folk å utveksle kunnskap om brukssaker.
Til slutt håper jeg at vi skal klare å finne ut av alt dette raskere enn aktører med dårlig tro: de som trives med feilinformasjon, de som lager nettsider av lav kvalitet som trafikkfangst, og så videre.
Hva er noen av de største risikoene du ser med Gen AI på tvers av medie- og kommunikasjonslandskapet?
Etikk rundt hvordan disse modellene trenes er selvfølgelig den første bekymringen, etterfulgt av hvordan utgivere får kompensasjon for arbeidet de gjorde.
Videre diskuterte vi ulikhet i tilgang tidligere, og for det formål ser vi store nyhetskanaler i utviklede land kutte avtaler med de store teknologiselskapene. Det får meg til å lure på hva det betyr for redaksjoner på for eksempel Filippinene og andre steder som kommer til å bli etterlatt fordi de ikke er i stand til å gjøre slike avtaler.
Det neste problemet er feilinformasjon og ansvarlighet. Mens en rekke studier viser at frykten for feilinformasjon kan være overdreven, er det fortsatt en bekymring. Det samme er "løgnerens utbytte" – et konsept som beskriver et økosystem der dype falske falske handlinger blir stadig mer realistiske, noe som igjen vil tillate folk å hevde at ekte innhold er AI-generert.
Innhold fra våre partnere
Samtidig tror jeg dette kan være en mulighet. Jo mer folk blir klar over hvor enkelt det er å legge ut forfalskninger på nettet, jo mer vil de være forsiktige med å tro på alt de ser på nettet. Dette vil gi en mulighet til å oppmuntre dem til å gå tilbake til pålitelige kilder som kontrollerer informasjonen deres, informasjonen som er laget av ekte journalister. Kanskje jeg bare er optimistisk, men det er mitt håp.
Er du overrasket over hvor raskt Gen AI-teknologier har spredt seg de siste 12-18 månedene?
Jeg tror verktøyene forbedres raskere enn bruken i medieorganisasjoner, noe som er noe av en bekymring fordi det er vanskelig å dekke noe du ikke forstår. Og vi har ikke råd til å bli etterlatt.
Samtidig er det oppmuntrende å se at tilgangen til disse verktøyene blir billigere – i noen tilfeller har de blitt gratis. Jeg håper dette vil stimulere til mer adopsjon blant lokale redaksjoner her på Filippinene og andre steder i utviklingsland.
Hvordan ser du at Gen AI vil påvirke måten medie- og kommunikasjonsutøvere jobber på de neste 5 årene? Noen spådommer eller fremtidige trender du vil dele?
Jeg tror sprøytene vil dø. Jeg håper det vil føre til en erkjennelse blant folk at dette rett og slett er verktøy som vil hjelpe oss å forbedre det vi gjør. For eksempel er ingen bekymret når vi bruker en tekstbehandlingsløsning i stedet for en skrivemaskin, eller hvis en journalist bruker et Excel-ark til etterforskningsarbeidet. Så jeg håper at vi kommer til samme punkt med Gen AI-verktøy.
"Jeg tror disse verktøyene vil sette søkelyset på hvor verdien virkelig er i forhold til arbeidet vi gjør: faktisk rapportering, komme til kjernen av historier“
Forhåpentligvis betyr dette at en god reporter i en eller annen fjerntliggende region på Filippinene som ikke snakker eller skriver på engelsk, vil bruke disse verktøyene – for eksempel oversettelsesløsninger – for å dele arbeidet sitt på tvers av større plattformer.
Jeg tror disse verktøyene vil sette søkelyset på hvor verdien virkelig er i forhold til arbeidet vi gjør: faktisk rapportering, komme til kjernen av historier, gå dypt inn i lokalsamfunnene våre og snakke med folk på en måte som får dem til å åpne seg. opp. Roboter kan gjøre det.
