Vivian Afi Abui Dzokoto , Virginia Commonwealth University og Annabella Osei-Tutu , University of Ghana
Hvis du vil vite hvordan et land ser på psykiske lidelser, ta en titt på måten mediene rapporterer om problemet. Det er synet til noen forskere som hevder at aviser, TV og radio påvirker negative ideer om psykisk helse.
Andre antyder at det er omvendt: media reflekterer bare det samfunnet allerede tror.
Med disse debattene i tankene ønsket vi å utforske rollen som Ghanas trykte medier spiller i å forme opinionen og spre kunnskap om psykiske lidelser.
For å gjøre dette studerte vi artikler om psykisk helse som dukket opp i landets aviser mellom 2000 og 2015. Det skjedde en rekke utviklinger rundt mental helse i Ghana i denne perioden, spesielt når det gjelder lovgivning .
Vår analyse tyder på at Ghanas aviser i stor grad gjør en god jobb når det kommer til å rapportere om psykisk helse. Mange artikler viste en forpliktelse til å utdanne leserne om problemet. Artikler fremhevet også hvordan de med psykiske lidelser fortsatt er stigmatisert i samfunnet.
Funnene våre er oppmuntrende gitt den avgjørende rollen media spiller for å informere og utdanne folk.
Det var imidlertid områder med bekymring. Det var noen tilfeller der vi fant at aviser ikke spredte nøyaktig informasjon om psykisk helse. Dette må tas tak i. Kanskje kan eksperter på mental helse bli hentet inn i Ghanas redaksjoner for å lære opp journalister om hvordan de skal rapportere om de aktuelle sakene. Disse ekspertene kan også brukes bedre som ressurser for faktasjekking.
Det vi fant
Vi valgte aviser fordi de er en populær informasjonskilde for ghanesere.
Ved å jobbe med 164 artikler fra seks ghanesiske aviser – The Chronicle, Daily Graphic, Ghanaian Times, Mirror, Spectator og Times Weekend – klarte vi å identifisere flere temaer relatert til mental helse. Disse var bevissthet, talsmann, mening, selvmord, donasjoner (og finansiering) og religion. Her er hva vi fant.
Bevissthet: Artiklene i denne kategorien forsøkte å gi informasjon om psykiske lidelser og tilgjengelige behandlingsalternativer. Problemet var at noen kom med falske påstander eller feilidentifiserte psykiske problemer. Det er viktig å påpeke at bare 1,8 % av artiklene i vårt utvalg ga feilinformasjon. Likevel er det et problem som må løses.
I ett stykke, med overskriften «This is Killing Me Softly», svarte en rådspaltist på en forespørsel om hjelp for å bekjempe alvorlig sjenanse rundt kvinner. Mens spaltistens råd utfordret forfatteren til å samhandle med kvinner, klarte det ikke å erkjenne implikasjoner for mental helse - nemlig angst.
Advokatvirksomhet: Artikler i denne kategorien hadde som mål å samle offentlig støtte rundt psykisk helsepolitikk. Et eksempel, "Ghanas befolkning i psykologisk nød," ba om implementering av Ghanas lov om psykisk helse.
Disse artiklene fremhevet barrierer for å implementere psykisk helsepolitikk, og de administrative hindringene som forhindrer at psykisk helsetjenester utvides.
Mening: Disse stykkene ga en forfatters perspektiv på psykiske helseproblemer. Et eksempel var en meningsinnlegg om en pågående etterforskning av psykiatriske sykehus. Den viste hvordan aviser kan brukes som en plattform for å gi sosiale kommentarer om psykisk helserelaterte saker, og for å minne leserne om at psykiske lidelser er en del av hverdagen.
Meningsstykker illustrerte også pressens rolle i å holde offentlige etater ansvarlige for saker som ellers ville blitt undertrykt.
Selvmord: De fleste artiklene i denne kategorien var etterforskningsrapporter som identifiserte ofrene og de påståtte omstendighetene som førte til selvmord. Andre artikler hadde som mål å øke bevisstheten om selvmord.
Vi fant også at spaltister spilte en viktig rolle i livene til leserne sine som selvmordsautoriteter. For eksempel skrev en anonym leser til en rådspaltist og sa at han hadde lyst til å begå selvmord fordi han ikke var i stand til å forsørge sine nyfødte sekstupletter økonomisk. Spaltisten tilbød nyttige ressurser og tjenester for skribenten.
Samlet illustrerte disse artiklene realiteten til selvmord i Ghana.
Donasjoner: en undergruppe av artikler rapportert om donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner til psykiatriske sykehus. Disse involverte donasjoner av tid, kontanter eller naturalytelser.
Trenden med lokal filantropi reflekterte den lave finansieringen som var tilgjengelig for å støtte driften av psykiatriske sykehus, den offentlige anerkjennelsen av dette finansieringsgapet og publikums vilje til å skaffe ressurser.
Religion: Andre artikler utforsket kristendommen som et middel til egenomsorg for mental helse. Skjæringspunktet mellom religion og mentalt velvære er ikke overraskende gitt at mange ghananere er religiøse.
Innhold fra våre partnere
Leksjoner
Dette var absolutt ikke en uttømmende oversikt over offentlige kunnskapskilder om mental helse i Ghana. Tilsvarende forskning kan for eksempel fokusere på radio- eller TV-dekning.
Når det er sagt, gir det et nyttig utgangspunkt for å forstå hva slags meldinger mange ghanesere får om mental helse. Analysen kan brukes til å få journalister og mediehus til å tenke annerledes om hvordan de rapporterer om disse sakene, og tette hullene der det er nødvendig.
Forfatterens notat: Avgangsstudentene Alexis Briggs og Christina Barnett bidro til denne artikkelen og til forskningen den er basert på.
Vivian Afi Abui Dzokoto , førsteamanuensis, Virginia Commonwealth University og Annabella Osei-Tutu , seniorlektor og rådgivende psykolog, University of Ghana
Denne artikkelen er publisert på nytt fra The Conversation under en Creative Commons-lisens. Les originalartikkelen .
