Volumet av forbrukerdata vokser raskt, drevet av behov for videostrømming, tilkoblede enheter og apper og et økende behov for å dele innhold og kommunikasjon digitalt. Spesielt siden mange av oss nå jobber hjemmefra. Forskningsfirmaet IDC spådde at mer enn 59 zettabyte (ZB) med data ble opprettet, fanget, kopiert og konsumert i verden i 2020 ( Global DataSphere ).
Og disse dataene har blitt ekstremt verdifulle for bedrifter. Bare i reklamebransjen, hvor data brukes til å levere målrettede annonser, forventes det globale markedsdatamarkedet å nå 52,26 milliarder USD i 2021. Et komplekst nettverk av kjøpere og selgere har dukket opp for å lette dette, noe som forårsaker en nedgang i åpenhet og kontroll over forbrukerdata.
Men utnyttelse av data er også produktiv
Utnyttelse av data er en av dagens største utfordringer. James Bridle bemerker i sin bok, New Dark Age: Technology and the End of the Future, at "selv om toppkunnskap kan være nærmere enn vi tror, kan utnyttelsen av råinformasjon fortsette i det uendelige, sammen med skaden den gjør på oss og våre evne til å regne med verden."
Svindel, manipulasjon og uetisk datapraksis er utbredt. Og det er ikke bare små hackere, mange store globale organisasjoner er ansvarlige. I september 2021 ble WhatsApp-meldingstjenesten bøtelagt med nesten 270 millioner dollar av irske myndigheter for ikke å være åpen om hvordan den bruker data.
Annonsebransjen har vært en av hovedskyldige i å misbruke personopplysninger for økonomisk vinning. Globale tap på grunn av annonsesvindel oversteg 35 milliarder dollar i 2020, ifølge World Federation of Advertisers .» Det har vist seg at aktører av annonseteknologi gir fortrinnsbehandling , danner monopoler og tjener ulovlig på forbrukerdata med liten tilbakebetaling.
Regelverk og veiledning dukker opp, men for sakte
Frem til nå har det vært begrenset regulering av bruken av forbrukerdata i reklame. Da GDPR ble introdusert i Europa i 2018, var det første gang annonsører måtte revurdere sin datapraksis. I USA dannes det fortsatt regelverk; CCPA (snart CPRA) trådte i kraft i 2020, men andre stater har vært trege med å følge etter . Disse forskriftene hjelper med datatransparens og forbrukervalg, men det er en lang vei å gå for å stoppe feilbehandling.
Datas rolle innen reklame har blitt langt mer avansert enn lovgivere kan forstå. Nå leter de etter hjelp. Som et eksempel, la Federal Trade Commission (FTC) i USA ut en oppfordring til folk som forstår annonseteknologi i juni 2021 . Den planlegger å nærme seg undersøkelser "med en tverrfaglig linse inkludert [med] personverningeniører og designere, finansanalytikere og produktledere, og ja, teknologer." Det kommer til å ta tid å tilpasse seg, og reklamebransjen må ta ansvar for å endre seg i stedet for å vente på at lovene skal utvikle seg.
Annonsører må ta ledelsen
I følge en undersøkelse fra Forrester er i 2020 bare 27 % av globale beslutningstakere bekymret for dataetikk . Dette må endres. Å gjøre akkurat nok til å holde seg på rett side av juridiske konsekvenser er ikke en god forretningsstrategi. Annonsører bør være proaktive i stedet for å vente på at nettlesere og regulatorer skal håndheve endringer. De må revurdere dataprosesser, vurdere partnere nøye, beskytte data de lagrer og forbedre synlighet og valgmuligheter for forbrukere. Budsjettering bør inkludere databeskyttelse, svindelforebygging og investering i etiske datateam, samt annonseteknologi.
Forbrukere bør få noe å si om hvordan dataene deres brukes. Men det er viktig å ikke legge hele byrden på dem til å lese lange datapolicyer eller bla gjennom innstillinger for å velge bort. Kontroller for personvern, som bortvalg av informasjonskapsler eller appsporingsinnstillinger, må være enkle. Det skal være enkelt for forbrukere å ta utdannede beslutninger om virksomhetene de stoler på.
Annonsører bør samle inn data med respekt. Og bare hvis de virkelig trenger det. Ved å vurdere målene sine nøye før de øker datainnsamlingen eller bygger identitetsgrafer på tvers av kanaler, vil annonsører ha en balansert markedsføringsstrategi som bruker identitet der det er nødvendig, og deretter inkorporerer alternative personvernfokuserte strategier, for eksempel utgiverkohorter. Hensikts- og preferansedata kan også brukes til å skreddersy annonsering.
Individuelle identifikatorer kan være nyttige for å utvikle relevante produkter og tjenester eller for å tilpasse nettopplevelser. Men de er ikke nødvendigvis nødvendige for vellykkede reklamekampanjer. Når annonsører vurderer fremtidige mediekjøpsstrategier, bør de sette dataetikk og forbrukerpreferanser i høysetet.
