Hva skjer:
Reuters Institute ga nettopp ut sin Digital News Report for 2019, den mest omfattende pågående komparative studien av nyhetsforbruk i verden, og leverer viktige og tidsriktige data om overgangen til digitalt på internasjonal sammenligningsbasis. Årets rapport, skrevet av Nic Newman med Richard Fletcher, Antonis Kalogeropoulos og Rasmus Kleis Nielsen, tilbyr en rekke nye innsikter i nøkkelspørsmål som påvirker den nåværende tilstanden til digitale medier, med dyp analyse av områder som:
- Forbrukernes betalingsvillighet for nyheter og grensene for abonnementet
- Grupper og private nettverk (er tiden vel brukt?)
- Fremveksten av populisme, og dens konsekvenser for nyhetsmedier
- Hva forbrukerne egentlig tenker om nyhetsmediene
- Hvordan yngre generasjoner konsumerer nyheter annerledes
- Hvem, hva, hvorfor og hvor til podkatter
Rapporten er basert på en undersøkelse av mer enn 75 000 mennesker i 38 markeder over hele verden, inkludert Sør-Afrika for første gang.
Hvorfor det betyr noe:
«Journalisme eksisterer i konteksten av sitt publikum», skriver Nielsen i forordet til rapporten. «Hvis journalister (og de som bryr seg om journalistikk) skal forstå og navigere i det skiftende miljøet rundt nyheter, er det kritisk viktig at de har tilgang til relevant, robust, uavhengig bevis og analyser om hvordan mennesker på tvers av land engasjerer seg i og bruker nyheter. ”
Nielsen fortsetter med å si at 2019-rapporten kommer midt i et komplekst sett med utfordringer for nyhetsbransjen, inkludert den pågående forstyrrelsen av tradisjonelle forretningsmodeller, den konstante utviklingen av hvordan folk bruker digitale medier, økende bekymringer for gigantiske teknologiselskaper og omveltninger som er resultat av lav tillit til media og fremveksten av populisme. Disse utfordringene har ytterligere deprimert nyhetsmedieselskaper som fortsatt sliter etter mer enn et tiår med digital disrupsjon.
Plattformkraft har forstyrret bransjen ytterligere, og bidratt til en rekke høyprofilerte permitteringer i organisasjoner som Gannett, Mic og BuzzFeed. Veksten av partiskhet, clickbait og feilinformasjon for falske nyheter har ytterligere undergravd digital nyhetspublisering, og reist nye spørsmål om hvordan man kan levere rettferdig og balansert rapportering i dagens digitale tidsalder.
Grave dypere:
På dette bakteppet viser den digitale nyhetsrapporten for 2019 noen reelle skift i fokus ettersom nyhetsorganisasjoner i økende grad ser på medlemskap, abonnementer og andre former for leserinntekter. I mellomtiden har skiftet "pivot til privat" påvirket hvordan utgivere og plattformer kommuniserer med publikum og samler inn og bruker dataene deres – alt mens publikum fortsetter å omfavne on-demand-formater med spenning, spesielt lydteknologier som podcaster og smarthøyttalere.
Noen av de viktigste funnene fra Reuters-rapporten inkluderer:
- Betalinger står stille
Til tross for innsatsen fra nyhetsutgivere, har det bare vært en liten økning i antall personer som betaler for nettnyheter, enten ved abonnement, medlemskap eller donasjon. Nyhetsutgivere må konkurrere om disse mer attraktive medieabonnementene. Selv i land med litt høyere nivåer av betalende lesere (hovedsakelig nordiske land), har de aller fleste fortsatt kun ett nyhetsabonnement på nett. På den lyse siden er disse betalingene nå pågående i stedet for engangs. Reuter-forskerne antyder at dette kan være en indikasjon på at «vinner tar alt»-dynamikk er viktig. - Abonnementstrøtthet
Reuters ser på abonnementstrøtthet inntrer, og mange ser på nyheter som et "arbeid" i stedet for noe de virkelig ønsker å gjøre. Flertallet foretrekker å bruke pengene sine på digitale abonnementer på underholdning, som Netflix og Spotify, i stedet for nyheter. - Friksjon og barrierer
Vanskeligheter i abonnementsprosessen og betalingsmurmodeller fortsetter å frustrere leserne. Ettersom flere utgivere lanserer betalingsmurmodeller, kommer mer enn halvparten av publikum i mange land (inkludert USA og Norge) over én eller flere barrierer hver uke når de prøver å lese nettnyheter. - Sosiale medievaner
Sosial kommunikasjon rundt nyheter blir mer privat gjennom meldinger, snarere enn som offentlige delinger og kommentarer. I mange land flytter folk tiden bort fra Facebook til andre plattformer som WhatsApp og Instagram. Få brukere forlater imidlertid Facebook helt, og det er fortsatt det dominerende sosiale nettverket. - Breaking News vs Explaining News
Totalt sett føler respondentene at media er mye bedre til å bringe nyheter enn de er til å tolke og forklare hva som skjer. Nesten to tredjedeler av folk i alle land føler at nyhetsmediene er gode for å holde dem oppdatert, men bare omtrent halvparten sier de er flinke til å hjelpe dem å forstå nyhetene. - Desinformasjon og tillit
Publikums mistillit til nyhetsmedier og frykt for feilinformasjon er fortsatt høy, til tross for forsøk på å bygge tillit. På tvers av alle land totalt sett er nivået av tillit til nyhetene ned to prosentpoeng til 42 %, med mindre enn halvparten av respondentene (49 %) enige i at de stoler på nyhetsmediene, til og med det de bruker selv. Dette kan presentere en mulighet for høyt betrodde nyhetsmerker.
På spørsmål om de er bekymret for hva som er ekte og hva som er falskt på internett, svarte folk «ja» 85 % av tiden i Brasil, 70 % av tiden i Storbritannia og 67 % i USA. Denne bekymringen for falske nyheter er mye lavere i enkelte europeiske land, med bare 38 % i Tyskland og 31 % i Nederland som svarer ja på uttalelsen. - Populismeeffekt på nyhetsmedier
Respondenter med populistiske holdninger er mer sannsynlig å få nyhetene sine fra TV eller Facebook, og har generelt lavere tillit til nyhetsmedier. Flere sier at de aktivt unngår nyhetene i år enn for to år siden (32 %), og sier at det har en negativ effekt på humøret, gjør at de føler seg triste eller sinte, eller at de føler seg maktesløse til å endre hendelser. - Fortsatt betydning av smarttelefonen
Smarttelefonen fortsetter å øke i betydning for nyheter, med to tredjedeler av mennesker som bruker enhetene sine for å få tilgang til nyheter ukentlig. Mobilnyhetsaggregatorer som Apple News blir en mer betydningsfull kraft, og smarttelefoner har også drevet populariteten til podcasten, spesielt blant yngre brukere, siden det er den mest brukte enheten (55 %) for podcastlytting. - Fremvoksende stemmeteknologier
Mer enn en tredjedel av respondentene totalt sett (36 %) rapporterte å ha lyttet til minst én podcast i løpet av forrige måned, men for personer under 35 år hoppet dette tallet til 50 %. Bruken av stemmeaktiverte smarthøyttalere fortsetter å vokse i et raskt tempo, og øker fra ni til 12 % i USA, fra syv til 14 % i Storbritannia og fra fire til åtte prosent i Australia. Å bruke disse enhetene til å konsumere nyheter er imidlertid fortsatt lav på tvers av alle markeder.
Bunnlinjen:
Det siste året har flere utgivere lagt til betalingsmurer og abonnements-/medlemsordninger og rapportert økninger i digitale abonnementer, men Reuters-dataene tyder på at dette ennå ikke har hatt en betydelig innvirkning på inntektene. De eneste landene som har hatt en betydelig vekst på dette området er Norge og Sverige. Mens forskningen viser en liten økning i nettbetalinger i noen land, har det generelt vært liten endring de siste seks årene. De fleste er ikke forberedt på å betale for nettnyheter, og trendene som Reuters ser, viser at dette neppe vil endre seg med det første.
Denne leserens motvilje mot å betale, sammen med dominansen til noen få store globale merkevarer og plattformer som Facebook, antyder at de fleste nyhetsutgivere kan trenge å se på alternative modeller eller se på abonnement som bare en del av en mer diversifisert inntektsstrategi. Denne diversifiseringen, det journalistiske ryktet og smarte strategiene vil være avgjørende for suksess – eller til og med overlevelse – for de fleste merker.
Innhold fra våre partnere
"En rekke medieselskaper vil neppe gjøre denne vanskelige overgangen," heter det i rapporten. "Mange nyhetsutgivere sitter fast i en ond sirkel med fallende inntekter og regelmessige kostnadskutt, som illustrert i vår landssideseksjon i år. Mediebrukere over hele verden fortsetter å strømme til digitale nettsteder og plattformer og engasjere seg i mange typer journalistikk online og offline. Men vi er fortsatt et stykke unna å finne bærekraftige digitale forretningsmodeller for de fleste utgivere.»
